Det finnes ingen «fasit» for hvordan sorg skal oppleves eller bearbeides. Noen ganger oppleves et dødsfall som befriende og godt, men det å ikke føle savn er også vondt. Sorg oppleves individuelt, men det er alltid vanskelig. Noen føler at det å ta del i det praktiske arbeidet er godt for sorgprosessen, mens de fleste ønsker at byrået skal ta hånd om det meste. Hva som skal gjøres avtales i samtalen med begravelsesbyrået.

Det er mye som kan oppleves vondt og som en ekstra belastning i dagene rett etter dødsfallet, men vi vet at det å være «tilstede» i livet akkurat i disse dagene gjør arbeidet med sorgen lettere.

La andre delta

Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belastning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen. Således vil vi anbefale at dødsfallet averteres før begravelsen eller bisettelsen/kremasjonen. Det vil gi andre som følte at de sto den avdøde nær, en mulighet til et siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi annonserer at vi ikke ønsker blomster. Det kan være lettere å ta kontakt med en venn eller bekjent hvis vi kan ta med oss en blomst. Formuleringen «Vennligst ingen kondolanser», kan også virke som en stengt dør for dem som står rundt oss, og nettopp i denne tiden er det viktig å holde alle dører på gløtt.

Barns sorg

Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, f.eks å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde.

De eldstes sorg

En annen gruppe som det er lett å «glemme» i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like vondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sorgen, og vi trenger alle et medmenneske.

Hvem bestemmer

Det er den nærmeste pårørende som har rett til å bestemme over den avdøde; om det skal være en seremoni, hva slags seremoni, hvor den avdøde skal gravlegges osv. Men det er naturlig at familien samarbeider om disse avgjørelsene. Hvis den avdøde har skrevet ned tanker eller ønsker omkring sin gravferd, bør man også ta hensyn til dette.
På ett punkt må man følge avdødes ønske: Hvis han/hun ikke ville kremeres, må dette ønsket respekteres.

Alle har rett til et gravsted

Det er kirkegårdsmyndighetene i kommunen som tildeler gravsted og gir informasjon om kirkegårdens bestemmelser. De pårørende kan sette opp et gravminne (vanligvis en sten) på graven hvis de ønsker det. Har man gravsted fra før, kan dette brukes hvis det er plass. Etter en begravelse må graven synke en tid før stein kan settes opp. Man kan da sette opp et midlertidig kors/gravmarkør med avdødes navn. Vi kan svare på spørsmål om gravsteiner, inskripsjoner og midlertidige kors/gravmarkører.

Et gravsted festes for 20 år – som er vanlig fredningstid – med rett til fornyelse. Festeren av gravstedet har ansvaret for å stelle graven. Hvis dette er vanskelig å gjennomføre kan man bestille stell av graven ved kirkevergens kontor.

Dødsattest

Dødserklæringen (hovedattesten) utstedes elektronisk av lege på dødsstedet. På denne attesten blir dødsårsaken påført. Ved henvendelse til legen som har undertegnet dødserklæringen, vil familien i de fleste tilfeller få opplyst dødsårsaken. Unntaket er dersom legen har avgitt et taushetsløfte overfor pasienten før dødsfallet inntraff. Biattesten inneholder kun avdødes navn, adresse, fødselsdato og dødsdato. Det er denne attesten pårørende får.

Melding om dødsfall

Det er mange instanser som skal underrettes om et dødsfall. Begravelsesbyrået melder dødsfallet til følgende instanser:

  • Skifteretten/Lensmannen
  • Trygdekontoret
  • Folkeregisteret
  • Kyrkjekontor
  • Politiet (ved kremasjon)
  • Kirkevergen

Begravelsesbyrået sender og nyttig info til:

  • Organist
  • Prest/gravferdstaler
  • Solist
  • Kirkegårdsarbeidere

Familien må selv huske å melding fra til:

  • Bank
  • Abonnementer
  • Televerk
  • Post
  • El-verk
  • Forsikringsselskap
  • Fagforeninger
  • Andre foreninger

Det er verdt i merke seg at gjenlevende ektefelle og nærmeste arvinger kan overta en del typer abonnementer og tjenester, som for eksempel telefonabonnement.

Uskiftet bo

Etter arveloven vil gjenlevende ektefelle ofte ha rett til å la være å skifte like etter ektefellens død, og i stedet beholde dødsboet » i uskifte». Det betyr at hele skiftet av dødsboet med dine medarvinger utsettes til senere, og at du i mellomtiden beholder dødsboet til fri rådighet. Uskifteboet vil som regel omfatte alt hva gjenlevende ektefelle og avdøde ektefelle hadde i felleseie, og alt hva gjenlevende ektefelle anskaffer eller sparer opp som formue i tiden frem til boet skal skiftes.

Privat skifte

Det er vanlig i dag at arvingene skifter et dødsbo privat. Tingretten gir attest for privat skifte dersom minst en av arvingene i boet innen 60 dager etter dødsfallet overtar personlig ansvar for boets gjeld, og påtar seg å forestå skiftet. Er noen av arvingene umyndige, må deres verger samtykke i privat skifte. Om ønskelig kan advokat bistå skiftet.

Offentlig skifte

Dersom det er vanskelig å få gjennomført et privat skifte, kan enhver arving kreve offentlig skifte, det vil si at skifteretten skifter boet. Tingretten oppnevner ofte en advokat som bobestyrer. Skifteomkostningene ved salær til bobestyreren, rettsgebyr, utgifter til takster m.m., kan bli en relativ stor utgiftspost for dødsboet.

(kilde: Justisdepartementets orientering til arvinger, 1992.)

Skifteattest

Et dødsfall skal meldes til tingretten.

Under samtalen med gravferdsbyrået, får familien etter ønske, med korrekt skjema som familien må fylle ut og sende til Sunnmøre Tingrett i Ålesund.
Gravferdsbyrået sender alltid inn skjema "Melding om dødsfall" til tingretten.
Når skiftet er behandla, vil tingretten utstede en skifteattest, som dei pårørende får tilsendt pr post.
Behandlingstid er vanligvis ca 2-3 uker.

Fødselsnummer

Flere offentlige kontorer ber om avdødes og gjenlevende ektefelles fødselsnummer (11 siffer). Fødselsnummeret finnes på bankkort, sertifikat og skattekort, eller kan fås oppgitt ved henvendelse til folkeregisteret.
Under familiens samtale med gravferdsbyrået, ber vi om fødselsnummer på avdøde og den som står som nærmeste pårørende.
Dette for at vi skal kunne sende korrekt informasjon til kirkekontor, politi og evt andre instanser som krever det.

Leilighet

Dersom avdøde bodde sammen med ektefelle eller barn, har disse lovfestet rett til å fortsette leieforholdet som avdøde hadde med utleieren. Hvis avdøde bodde alene eller sammen med andre enn ektefelle og barn, må arvingene kontakte utleier for å avtale videre leieforhold. Dersom det er behov for å rydde og vaske avdødes bosted, kan begravelsesbyrået gi informasjon om hvor man kan henvende seg.

Lån og gjeld

Det råder forskjellig praksis ved en låntakers dødsfall. Pårørende bør kontakte långiveren for å innhente informasjon om overføring av lånet m.m. Man bør også undersøke om avdøde hadde gjeldsforsikring.

Bank og post

Avdødes konti vil bli sperret og tidligere fullmakter faller bort. (Dersom avdøde hadde verge, fratrer vergens fullmakter ved dødsdato.)
Arvingene kan disponere avdødes midler når skifteattesten fra skifteretten er utstedt. De fleste banker og postkontor vil i mellomtiden belaste avdødes konto for regninger i avdødes navn ved fremvisning av dødsattest. Dette gjelder også fakturaen fra begravelsesbyrået. Dersom man ønsker å åpne avdødes bankboks før skifteattesten foreligger, kan skifteretten utstede en midlertidig fullmakt.

Hvis avdøde etterlater seg testamente eller ønsker om egen gravferd, er bankboksen et naturlig sted for oppbevaring av dette.

Trygd og stønad

Nav betaler ikke automatisk ut noen sum ved dødsfall. Men det finnes en "Behovsprøvd stønad" og "Transportstønad" som familien kan søke om. Begravelsesbyrået informerer familien om dette, og er behjelpelige med søknader. Eventuelle pensjoner fra Folketrygden vil siste gang bli utbetalt for dødsmåneden. Vi anbefaler dere å ta kontakt med Nav for å få informasjon og veiledning om hvilken økonomisk hjelp som kan ytes. Vær oppmerksom på at noen fagforbund betaler hele eller deler av begravelsesregningen.

Husk å undersøke hva avdøde hadde av private pensjoner og forsikringer. Hvis forsikringsselskapet henvender seg til dere for å få tilsendt dødsattesten, kan denne fås ved henvendelse til offentlig lege på dødsstedet, eller kommuneoverlegen. Hvis pårørende ikke har mulighet til å betale kostnadene ved en begravelse, må de snarest kontakte kommunen i sin bokommune. Eller gi beskjed til gravferdsbyrået, så kontakter vi kommunen.
Dette bør skje før begravelsen.

Sorggrupper

Det finnes etter hvert mange ulike grupper og foreninger for mennesker i sorg. Det kan være trygt og godt å møte andre som er i den samme vanskelige situasjonen som en selv, og dele andres og egne erfaringer. Vi i begravelsesbyrået kan gi informasjon om sorggrupper, og har brosjyrer som vi gir ut ved ønske om det.

Bestilling og faktura

Ved samtalen mellom de pårørende og begravelsesbyrået går vi gjennom alt som skal gjøres i forbindelse med dødsfallet. Når alle kostnader er satt, sender vi ett prisoverslag på mail til familien. To til tre uker etter seremonien sender vi fakturaen for våre tjenester med ferdig utfylt giroblankett. Hvis dere venter på arveoppgjør og ikke har mulighet til å forskuttere regningen, ber vi dere ta kontakt med oss for å gjøre en avtale om betalingen.

Vi vil gjøre vårt beste

Vi i begravelsesbyrået har lang erfaring i arbeidet med det som skjer i forbindelse med et dødsfall og i møtet med sørgende mennesker. Vi vet at det viktigste for de pårørende er at vi utfører vårt arbeid med verdighet, og det bestreber vi oss på i alle ledd av vår virksomhet. Som godkjent medlem av Virke Gravferd, har vi forpliktet oss til å følge bestemte etiske regler, og vi har selvfølgelig taushetsplikt.

Skulle det være noe av det arbeidet vi har utført dere ikke er fornøyd med, er vi takknemlige om dere tar kontakt med oss slik at vi sammen kan prøve å løse dette.