I våre hjerte, i vårt sinn,
er du alltid lukket inn.
_

Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort.
teller du timer varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund.
_

Vår alles kjæraste har gått bort.
Livet ditt blei så alt for kort.
Uten deg vil dagane bli harde.
Men dei gode minna vil vi trygt bevare.
_

Ei blomster, Ei tårer kan takke deg mor
for alt hva du var for oss her på jord.
Et eksempel på godhet du har oss fått lære.
Og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
_

At du er borte, det fatter vi ei,
men dypt i vårt hjerte, der elsker vi deg.
_

I sorg ved din båre vi sammen står,
og takker for alt gjennom mange år.
Dypt i hjertet vi minnene gjemmer,
og deg min kjære, vi aldri glemmer.
_

Alltid andres ve og vel. Aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære.
Din godhet og omsorg vi i minnet vil bære.
_

Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
hverdagens strev var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap du stilt flettet inn,
minnet om deg lever dypt i vårt sinn.
_

Jeg gråter fordi du er borte, og i glede fordi du har levd.
Lar tårene renne slik de aldri har gjort det.
Et hjertegodt menneske har døden nå krevd.
_

Vi gråter fordi du er borte, men er glad fordi du har levd.
Våre tårer renner som de aldri har gjort før.
Takk for all glede og varme.
_

Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre helt til siste stund.
_

Takk kjære, for alt du var, for lys du tente, for smil du gav.
Du sovnet så stille i ungdomsvår,
nu intet ondt deg mere når.
_

Du var oss alle så inderlig kjær,
du gav oss så mye, du sto oss så nær.
Du kjempet så tappert
– sykdom til tross,
du gav aldri opp håpet
– du trøstet oss.
_

Stille du levde, stille du døydde. Stolen er tom, stova er øydde.
No kan du kvile, aldri mer streve. Saknet er stort, minnet skal leve.
_

l sorg ved din båre vi sammen står, og takker for alt gjennom mange år.
Dypt i hjertet vi minnene gjemmer, og deg, vår kjære, vi aldri glemmer.

Bildet ditt mor, det har tusen små trekk,dager og år, kan ei viske det vekk.
Ømhet og gudsfrykt du stilt flettet inn,trådene vevde du dypt i våre sinn.
_

Ei blomster, ei tårer kan takke deg mor,
for alt hva du var for oss her på jord.
Et eksempel på godhet du har oss fått lære,
og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
_

Han fører deg frelst over fjorden, helt fram til den himmelske strand.
Når døden sin brottsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.
_

Så er din flittige hånd dovnet hen slik trygghet det lå i den.
Du mor du hjalp oss og gledet oss trutt helt til din arbeidsdag tok slutt.
_

Ha takk for alle dager, du omsorg for oss ha,
nå har du lagt ned staven, og reiste slik du ba.
Vi minnes deg med glede, du fulgte med i alt.
Og dømte aldri andre, om de gjorde rett og galt.
_

Du gav oss så mye, men krevde så lite
din omsorg for andre gikk foran deg selv.
Det viste du daglig så lenge du levde.
En hverdagshelt har tatt farvel.