Vi kan aldri gløyme dei minna som vi har hatt,
men gøyme dei i hjerte som ein dyrbar skatt
_
Takk kjære, for alt du var, for lys du tente, for smil du gav.
I våre hjerte, i våre sinn, vi alltid vil lukke deg kjærlig inn.
_
Gjennom sorgens tåke skinner en krans av gode minner.
Takk for alt du for oss var. Takk, når vi nå avskjed tar.
_
Stille du vandret, stille du led.
Hvil nå i fred.
_
Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd.
_
La dine hender få kvile, legg dei til ro i ditt fang.
Dei strevde kvar dag og kvar time, dei treng å kvile eingong.
_
Snill og god du var til det siste,
derfor så inderleg tung å miste.
_
Du eide latter og gode smil, en omsorg sterk og uten tvil.
Ditt livsverk vil aldri falle, din styrke samlet oss alle.
_
Å møtes og skilles er livets gang,
Å skilles og møtes er håpets sang.
_
La oss minnast dei lykkelege dagar, då sorg og smerte fremmed var.
La oss minnast dei solrike dagar, då vi alle sammen var.
_
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i har gått forran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.
_
Verdig du gjekk gjennom livet, var trufast, kjærleg og mild.
Takk kjære mor/far for alt du har gitt oss.
Du har våre så uendeleg snill.
_
I våre hjerte, i vårt sinn,
er du alltid lukket inn.
_
Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort.
teller du timer varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund.
_
Vår alles kjæraste har gått bort.
Livet ditt blei så alt for kort.
Uten deg vil dagane bli harde.
Men dei gode minna vil vi trygt bevare.
_
Ei blomster, Ei tårer kan takke deg mor
for alt hva du var for oss her på jord.
Et eksempel på godhet du har oss fått lære.
Og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
_
At du er borte, det fatter vi ei,
men dypt i vårt hjerte, der elsker vi deg.
_
I sorg ved din båre vi sammen står,
og takker for alt gjennom mange år.
Dypt i hjertet vi minnene gjemmer,
og deg min kjære, vi aldri glemmer.
_
Alltid andres ve og vel. Aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære.
Din godhet og omsorg vi i minnet vil bære.
_
Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
hverdagens strev var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap du stilt flettet inn,
minnet om deg lever dypt i vårt sinn.
_
Jeg gråter fordi du er borte, og i glede fordi du har levd.
Lar tårene renne slik de aldri har gjort det.
Et hjertegodt menneske har døden nå krevd.
_
Vi gråter fordi du er borte, men er glad fordi du har levd.
Våre tårer renner som de aldri har gjort før.
Takk for all glede og varme.
_
Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre helt til siste stund.
_
Takk kjære, for alt du var, for lys du tente, for smil du gav.
Du sovnet så stille i ungdomsvår,
nu intet ondt deg mere når.
_
Du var oss alle så inderlig kjær,
du gav oss så mye, du sto oss så nær.
Du kjempet så tappert
– sykdom til tross,
du gav aldri opp håpet
– du trøstet oss.
_
Stille du levde, stille du døydde. Stolen er tom, stova er øydde.
No kan du kvile, aldri mer streve. Saknet er stort, minnet skal leve.
_
l sorg ved din båre vi sammen står, og takker for alt gjennom mange år.
Dypt i hjertet vi minnene gjemmer, og deg, vår kjære, vi aldri glemmer.
Bildet ditt mor, det har tusen små trekk,dager og år, kan ei viske det vekk.
Ømhet og gudsfrykt du stilt flettet inn,trådene vevde du dypt i våre sinn.
_
Ei blomster, ei tårer kan takke deg mor,
for alt hva du var for oss her på jord.
Et eksempel på godhet du har oss fått lære,
og derfor ditt minne vi alltid vil ære.
_
Han fører deg frelst over fjorden, helt fram til den himmelske strand.
Når døden sin brottsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.
_
Så er din flittige hånd dovnet hen slik trygghet det lå i den.
Du mor du hjalp oss og gledet oss trutt helt til din arbeidsdag tok slutt.
_
Ha takk for alle dager, du omsorg for oss ha,
nå har du lagt ned staven, og reiste slik du ba.
Vi minnes deg med glede, du fulgte med i alt.
Og dømte aldri andre, om de gjorde rett og galt.
_
Du gav oss så mye, men krevde så lite
din omsorg for andre gikk foran deg selv.
Det viste du daglig så lenge du levde.
En hverdagshelt har tatt farvel.
_
Alltid andres ve og vel
aldri sparte du deg selv.
En inderlig takk fra dine kjære.
Din godhet og omsorg vi i minnet vil bære.
_
Arbeid og virke fulgte ditt liv,
aldri du kreftene sparte.
Ditt gode humør og ditt gode smil,
helt til det siste varte.
_
Aldri en klage, ingen krav.
Alltid takknemlig for det lille vi gav.
Takk for alt.
_
Ditt gode humør i hjertet vi gjemmer.
Din godhet og trygghet vi aldri glemmer.
Vi savner deg alle, du var oss så kjær.
Ditt minne vil alltid stå oss så nær.
_
Den beste i verden du var, kjære far.
Nå reiser du fra oss, kun minner vi har.
Men du gav oss minner, de beste på jord.
Du slet for oss alle, en barneflokk stor.
_
Nå har du fått hvile, vi unner deg det.
Men, savnet er stort, kjære, hvil i fred.
_
Det led mot aften, din sol gikk ned.
Din smerte stilnet, og du fikk fred.
_
Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn.
Du tenkte først på andre helt til siste stund.
_
Du gikk fra oss så alt for fort,
følte ennå du hadde så mye ugjort.
Du var oss alle så inderlig kjær,
du gav oss så mye, du stod oss så nær.
_
Du kjempet så tappert- sykdom til tross,
du gav aldri opp håpet- du trøstet oss.
_
Du strødde roser på vår vei,
du gav og gav - og krevde ei.
Nå står vi fattige og bar
og ser hvor stor du blant oss var.
_
Du var så vond å miste.
Du var så god å ha.
Men alle gode minner,
kan ingen fra oss ta.
_
Ei blomster, ei tårer kan takke deg, mor,
for alt hva du var for oss her på jord.
og dermed ditt minne vi alltid vil ære.
_
Du vår søte, lille jente,
livet ditt så brått det endte,
og hver en dag vil solen skinne
og du forblir vårt beste minne.
_
Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste.
En venn kan man ha, en venn kan man miste.
Men i våre hjerter er du gjemt.
For en som deg blir aldri glemt.
_
For oss du kjempet for oss du stred
for oss du gråt for oss du led
det er vel ingen som riktig vet
va du har øst ut av kjærlighet
og vi står tilbake med takk i våre sinn
mens du vandret stille til hvilen inn.
_
Ha takk for hvert smil du gav, og hver en bønn du bad.
_
Helt til det siste, din omsorg var stor.
Du tenkte på fuglene, blomster som gror.
Du tenkte på alle og ville dem vel.
Nå skal du hvile, for nå er det kveld.
_
Helt uten frykt så du lys fra en lykt, så du skinn fra et strålende hjem.
Leia den var klar, da du kjære far satte kurs mot himmelen.
_
Hva du led det ingen visste, stille selv du smerten bar.
Tapper var du til det siste. Takk for alt du for oss var.
_
Hjemmet du vernet så trofast og sterkt,
hverdagens strev var ditt krevende verk.
Ømhet og troskap du stilt flettet inn,
minnet om deg lever dypt i vårt sinn.
_
Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte.
Grensen var nådd. Ikke før veven har stilnet
og skyttelen sluttet å slå, skal Gud trekke teppet til side for riktig å la oss forstå.
At også de mørke tråder så vel
som de gylne bånd, var helt
nødvendig for mønsteret fra vår Herres allmektige hånd.
_
I natt kom far for å hente sin brud
tok mor sin hånd og sammen vandret de
hjem til sin Gud.
_
I sorg ved din båre vi sammen står
og takker for alt gjennom mange år
dypt i hjertet vi minnene gjemmer
og deg kjære vi aldri glemmer.
_
I vårt hjerte, i vårt sinn, er du alltid lukket inn.
_
Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys Jesu navn
og hver hjelpeløs seiler vinker, inn til frelsens trygge havn.
_
La dine hender få hvile, legg dem til ro i ditt fang.
De strevet hver dag og hver time, de trenger å hvile engang.
_
Minnes deg i all vår tid,
du var kjærlig, god og blid.
_
Minnet ditt har tusen små trekk.
Dager og år kan ikke viskes vekk.
Ømhet og godhet du stadig flettet inn.
Trådene vevde du dypt i våre sinn.
_
Livets sol er gått ned, sov nu søtt og hvil i fred.
_
Mot sykdom og smerte du kjempet og led.
Vi savner deg sårt, men unner deg fred.
_
Snill og god du var til det siste,
derfor så inderlig tung å miste.
_
Stille og god du har vært her i livet.
Stille og rolig i fra oss du gikk.
_
Takk kjære mor/far/, for alt du har givet.
Vakkert og lyst skal ditt minne forbli
_
Stille du levde, stille du døde.
Stolen er tom, stuen er øde.
_
Stille du sovnet inn fra verden,
gode minner du oss gav.
Tårefylte øyne, følger deg på ferden.
Takk for kjærlighet og for den du var.
_
Så tomt og stille det blir her hjemme
når den man elsket forlatt oss har
ei mere høre din kjære stemme
takk for alt du for oss var.
_
Takk for alle gode minner
selv i sorgen solen skinner.
_
Takk for din kjærleik så stor, for varme og gode ord.
Takk for dei lune smila, me ynskjer deg fred og kvila.
_
Takk for alle våre dager og stunder så rike var.
Takk for minnekransens kjeder, som så vakre blomster har.
_
Å leve er å samle opp perler på en tråd.
En for de lyse minner, en annen for de grå.
Hver enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner.
For minner lever evig selv om livet selv forsvinner.